Å FORSOVE SEG TIL EKSAMEN

  •   

Yeeeah. Best day ever! Som kanskje mange av dere har fått med dere, våknet jeg 08:40 i dag, noe som ikke er sykt i seg selv. Men når eksamen leveres ut og starter klokka 09.00 er det liksom litt kjipere da. Særlig når skolen ligger 15 minutter med bil unna! Men som jeg ikke nevnte på Snapchat, er jeg en effektiv ass bitch, og kom inn i lokalet 08.58 og rakk fanken meg eksamen. Jeg brukte 3 minutter (!!) fra jeg våknet og sjekket klokka, til jeg satt i bilen og kjørte (litt for fort) til skolen. Jeg vil gjerne ta en liten pause her for å snakke om hvordan jeg så ut. Jeg måtte dra med meg det første plagget jeg fant, og det var så klart en ganske fin jumpsuit jeg fikk i posten i går, som jeg hadde bestilt meg. Og en skinnjakke. Så jeg så jo ganske stilig ut, i forhold til at jeg skulle ha eksamen. Det var bare at håret mitt, som skulle dusjes imorges, og ansiktet mitt, som hadde planer om å bli sminket – ikke var like stilig. Hahahaha. Fy faen ass for et show. Så ja, jeg rakk det med 2 minutter akkurat, og deg gikk egentlig ganske bra!

Men det går litt dypere for meg enn at jeg akkurat rakk det og at jeg så ut som et freakshow. Som dere kanskje vet, eller ikke vet, har jeg forandret meg ganske mye i løpet av de to siste årene. OG’s annais-lesere husker vel hvor klumsete, forsinket og vimsete jeg var? Man tenker ofte at det bare er gøyalt og søtt, men for meg ble det rett og slett plagsomt. Jeg rakk ingenting, jeg husket ingenting og jeg var bare et eneste stort surrehode. Så i friåret mitt skjerpet jeg meg veldig, og kan ikke huske sist jeg glemte husnøklene eller forsov meg til noe. Og som pappa sa til meg i telefonen i dag: “Jeg tenkte på å vekke deg, men du er jo en som aldri forsover deg”, og det er jo egentlig sant, jeg er jo ikke et surrehue lenger! Så når slike ting skjer blir jeg rett og slett utrolig skuffa over meg selv, og nervøs for at jeg skal begynne å bli like distrè som jeg var før. Sånn som da jeg glemte av en høyttaler da jeg og jentene skulle på hyttetur før jul. Jeg ble så skuffa over meg selv og kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne glemme den. Jentene ble jo helt: “Du det går bra, liksom”. Haha! Før var det nesten slik at jentene ville tatt med ekstra høytaler fordi de visste jeg komme til å glemme den av uansett, haha. Jeg har aldri kjent på flink-pike syndromet, og det er vel det jeg kjenner på nå – og da må jeg bare huske på at det er lov å gjøre feil, og det betyr ikke at jeg kommer til å bli et distre lite surrehue igjen. Takk gud for det!

Processed with VSCO with a9 preset
SPONSET KIMMONO
Processed with VSCO with a9 preset
SHORTS LEVIS KIMONO SHEIN, HER

____________

Kan jo legge til at den fine nye playsuiten min fikk en liten strå hengende ut av seg etter eksamen, som jeg nettopp skulle rive av. Endte opp med at begge bena løsnet fra playsuiten, og jeg nå har en topp istedet for. Ellers rygget jeg inn i en søppelkasse i sta as well! Er. det. egentlig. mulig?

    1. Anna, da. Du va nydelig som alltid 😀 stussa veldig på kor du va, men det så ikke ut som du hadd forsova dæ i det hele tatt!

    2. Elsker bloggen din Anna, den blir bare bedre og bedre <3 Gjorde det samme til mattetentamen i fjor, våknet bare et par minutter før tentamenen tartet så jeg hadde ikke sjangs til å greie det, men det ordnet seg heldigvis da!

    3. Herregud!! Æ er så glad på dine vegna at du rakk eksamen. Æ stressa sjøl liksom fordi æ trodde at du ikke rakk det. Spesielt siden snap storyen din om at du forsov dæ kom i rundt 12 tida tror æ? Tenk om du ikke hadd rekt det??
      Sjøl har æ muntlig eksamen om en uke men æ skal ikke opp før 12.45 så skal godt gjøres å forsov sæ trur æ. Bank i bordet!

    4. Maria Ellaine: åå så koselig åå høre at du faktisk bryr deg helt på ordentlig <3 ja det var sjukt bra jeg rakk det, og LYKKE TIL!!!

    5. Jeg kjenner meg så syyykt igjen!! I alle mine 19 år har jeg vært suuperchill og klumsete, men dette året har jeg kjent på flink pike-syndromet, og det er vanvittig irriterende. Man blir liksom så jævlig skuffa over seg selv. Begynte nesten å gråte når jeg glemte øreproppene mine hjemme hos en venninne haha.

    6. Litt typisk, much! Jente var klumsete og sein før – jente skjerpet seg – jente var aldri klumsete og sein igjen – jente ble brått klumsete og sein en dag hvor jente hadde eksamen.
      Uff, utrolig hvor rask du var da. Husker da jeg fortsatt gikk på skolen, og ble kjørt dit hver dag, så utnyttet jeg hvert minutt jeg kunne for å få sove mer. To min før vi skulle kjøre hev jeg på meg klær og ofret både sminking, spising av frokost og making of lunch. Med andre ord var jeg villig til å se ut som et troll og sulte ihjel for litt ekstra søvn

    7. Hei!
      Jeg føler jeg bare må gi deg dette rådet, da jeg kjenner meg litt igjen i det du sier. Når jeg leser det du skriver blir jeg på en måte litt redd for at du skal utvikle denne angsten for å gjøre feil. Det er kjempebra at du føler en mestringsfølelse og at du føler at du har mer styr på det du skal og det du driver med, men du må være forsiktig med å la det ta over. Jeg forstår at det er vanskelig fordi dette er en ganske stor greie for deg, at du endelig har fått mer styr på ting. Det er så bra, men det betyr ikke at du kommer til å miste det ved å gjøre feil. Det blir på en måte litt svart/hvitt greie. Endelig har du fått denne mestringsfølelsen etter at du følte at du var et surrehue, og med en gang du gjør en feil føler du at du kanskje kan gå tilbake til det, men det gjør ikke det. Du vet selv at du liker å ha styr på ting, så noen feil kommer ikke til å forandre på det. Og når du gjør “feil” (som egentlig er menneskelig og ikke “feil”) må du bare minne deg selv på at “jeg vet at liker å ha styr på ting, og når jeg noen ganger kommer til å glemme er det fordi jeg er et menneske, og det kommer ikke til å gjøre at jeg ikke kommer til å fortsette å like å holde styr på ting”.

    8. Det er jo som å lese om meg selv jo! I 8.klasse hadde klassekameratene mine veddemål om hvor mange minutter forsen jeg kom til å bli hver dag. Jeg glemte alltid noe, og var aldri stressa. Jeg har jo etterhvert jobba meg fram til dit jeg er i dag, og føler jeg har sån passe kontroll over ting. Men skulle jeg glemme noe eller komme for sent nå, går jeg rett i kjelleren og føler meg totalt misslykket. Føler heller aldri at jeg kommer i mål med ting, siden jeg har så lyst til at det skal være perfekt! Ufattelig slitsomt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg