UKEN SOM VAR – UKE 46

  •   

Ukens tanke: Det går veldig opp og ned i humøret og motivasjonen når det kommer til renovering av leiligheten. Jeg var jo litt “down” i en uke, før jeg denne uken ble veldig positivt innstilt da jeg fikk kjøpt og lagt parkett. Og vet dere hva jeg kom til å tenke på? At jeg har så .sykt. godt av å jobbe så hardt med noe. Det er synd å si det, men det har jeg “aldri” gjort før, på… noe som helst? Jeg har verdens beste jobb som gjør at jeg kan tjene penger på noe jeg elsker, jeg har en kjæreste som er elsker meg, og venner som ikke ville byttet meg ut for noe. Jeg er god på skolen, og jeg trenger ikke sette verden på hodet for å få bra på en eksamen. Jeg kjøper meg nye klær, selger de gamle. Jeg har aldri måtte jobbe skikkelig, skikkelig hardt for noe. Dette både fordi jeg er flink og heldig. Men denne leiligheten… Jeg vil så innmari at den skal bli min slik jeg vil ha det, og jeg trodde den veien skulle bli så mye enklere. Men nå når jeg innser hvor mye arbeid, tid og penger det ligger i det – da blir man enda gladere når det går veien. Hvert lite fremskritt blir motiverende as fuck, og man lærer seg til at ting ikke alltid går som de skal, og SÅNN ER DET. Jeg har rett og slett jævlig godt av å måtte jobbe og slite meg skikkelig ut for at noe skal bli som jeg vil. Ikke bare få det i hendene. Da er det ikke like stas heller. TENK når jeg er ferdig med leiligheten og har pusset den opp og designet den selv?! Hva i.. klarer nesten ikke se det for meg

 

Ukens opptur: Her er det mye, gitt! At alle jentene var samlet var helt fantastisk. Å dra ut alle sammen på torsdag. Ellers var det en fryd for øyet å se det nye gulvet mitt, haha. Og ikke minst – å dra til Helsinki på lørdag! Med en så utrolig fin gjeng!

 

Ukens nedtur: Gnagsår. Guri malla så lei jeg er av å gå i Birckenstocks. Det er fuckings 6 minusgrader ute nå, og jeg må enda laffe rundt i tøfler på skolen, butikken, uansett hvor jeg går. De forsvinner virkelig aldri, og de er så enorme at jeg nesten ikke kan gå i noen sko. Det har ødelagt uken min litt, haha. Da vet man det har vært en god uke, da!

 

Ukens sang: Lemon med N.E.R.D og Rihanna kommer til å minne meg om helgen 4 evva

 

Ukens person: SÅ mange! Altså hele jentegjengen of course. Men også Nelly-gjengen av bloggere, fy søren så gøyalt vi har det sammen. Er så utrolig takknemlig for at jeg får reise rundt med de, det er liksom ikke “bloggestemning”, men mer som en vennegjeng. 

 

Ukens kultur: Finland??? Jeg må bare si at det er en …. rar kultur ass. Man hører jo alltid at Finland er et av verdens mest homogene samfunn, og DAMN bare den ene dagen jeg var der kunne jeg merke det. Alle SER først og fremst like ut, men de oppfører seg på en helt annen måte enn resten av Skandinavia. Utrolig rart, jeg ble faktisk litt overrasket over Helsinki og Finland!

Ukens obsession: Gnagsårplaster. Og disse (adlink) buksene. Jeg har sett de ble solgt mye av på Nelly, men aldri hatt de selv. Vel, nå har jeg de og brukte de 4 av 7 dager forrige uke. Haha oooops! De er på 25% i dag faktisk også ser jeg, som alt fra merket!

 

Ukens mat: Baguette med reker fra den der baguett-butikken på flyplasser!! Herregud jeg har blitt så taper at jeg må ha det hver gang jeg reiser. Det er blitt et slags reiserituale

 

Ukens gledingz: Hva i alle dager skal jeg svare her. Nå er det offisielt mine siste dager med freedom, før min måned lange eksamensperiode skal starte, og 5 eksamener skal nailes. Jeg gleder meg til ….. 19 desember?

 

Ukens lættis: Herregud, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg og Erica har vært et vandrende SKITshow i helga. Vi fløy jo den rooooolige ruten Trondheim -> Oslo, Oslo -> Stockholm, Stockholm -> Helsinki, og bare der kjente jeg at magemusklene begynte å bli vonde av latter. Vi er jo så latterlig like, og når vi først er i gang fyrer vi opp hverandre som faen. Det samme med resten av gjengen – jeg lo så mye i helgen, og jeg kan ikke huske spesielle hendelser.

Jo nå kom jeg på en fra i går – jeg og Erica satt på det siste flyet hjem til Trondheim. Da møter vi en bekjent av oss og snakker litt med han, før han sier “Hvordan var det i Finland da? Bra trøkk på Snap i går så jeg“. Hahahhaa det var bare så accurate sagt, og NOK en gang glemmer jeg jo at det er ekte folk som ser all den dritten man legger ut der

 

Ukens leser: Jeg møtte en gutt (lol mann heter det kanskje) da jeg var ute på Torsdag, som hadde lest bloggen min lenge. Han studerte fornybar energi, og sa at jeg hadde inspirert han veldig med å snakke mye om at utdanning er viktig på denne bloggen. Da ble jeg så SYKT rørt og glad, av at noen faktisk hører og bryr seg om ting jeg sier her. Jeg vet jo at dere bryr dere og leser alt jeg skriver – men når man møter dere, og får høre det “in real life” – det er helt fantastisk. Også når dere er så flinke, pene, snille og omtenksomme i tillegg?? Altså han som kom bort studerer jo THE FUTURE RIGHT THERE og leser bloggen min??? Hva faen liksom sjukt å ha så flinke blogglesere

 

Ukens donk: Jeg vet ikke om vi skal snakke om det faktum at hver gang vi blogge-Nelly-gjengen er sammen og på fyllan har vi begynt å LIVESENDE????? Hahhaa det er så lok

– Let’s take a moment for Julia sin livestream klokken 03.00 på natten –

 

Ukens flause: Nå skal dere høre. Forrige uke var en eneste stor bonanza av sånn skikkelig flaue ting. Sånn film-flauser liksom. Det startet tidlig i uken, da jeg og pappa skulle innom Byggmakker for å levere inn en planke (planken jeg hele tiden holder i på Snap, hahaha). Vi gikk sammen, og så ser jeg en gardin jeg har lett lenge etter. Jeg sier til pappa at jeg bare må gå dit å ta bilde av den. Så jeg småløper bort til gardinen, tar et bilde, før jeg snur meg mens jeg går. Det jeg ikke har fått med meg er at bak meg står et pent lite kaffebord/sjenk til utstilling, med masse bøker, en stor vase med en blomst i, og noen andre pynte-gjenstander på. Da jeg snur meg går jeg rett inn i denne, velter hele dritten med et eneste stort brak, vasen knuses, bordet blir ødelagt, altså – hele utstillinga bare knuser i tusen biter. Jeg ser opp, møter blikket til pappa, som ser ut som denne emojien, før han tripper roooolig bort fra åstedet. Mens jeg holder på å rydde opp alt glasskåret hører jeg fra siden av meg at en ansatt sier det går bra, og jeg blir helt: “ER DU SIKKER”. Jeg reiser meg og begynner å gå bort, og innser at det er driiiiiitmange i butikken, og alle ser på meg som om jeg er kjendis eller noe og jeg bare yeah bye

Også var det dagen etterpå da. Ikke ferdig enda skjønner dere. Jeg og Karen var på trening. Jeg hadde planlagt å bokse, men hadde tatt på meg briller akkurat denne dagen. Jeg går aldri med briller utenfor huset, men det hadde jeg _seff_ gjort denne ene dagen jeg skulle bokse. Jeg fikk vondt i knærne av all annen trening, så etter hvert bestemte jeg meg for å bokse uansett, så fikk jeg bare ta av meg brillene mens jeg holdt på. Nå vet dere jo at jeg er ganske legally blind uten brillene mine med en styrke på 4.50, men jeg bokset i veg og det gikk bra. Karen kom bort til meg, og jeg spurte hva klokka var. Hun visste ikke, så jeg tenkte jeg skulle sjekke mobilen. Jeg fant ikke min, så jeg tenkte jeg skulle sjekke på Karen sin, som lå rett ved. Jeg hadde enda på meg de gigaaaantiske boksehanskene, og den eneste fingeren man har ledig da er tommelen. Brillene henger på panna og jeg prøver å treffe knappen på iPhonen med de store boksehanskene på. Det gjør jeg jo så klart ikke, og plutselig begynner Siri å stuke og styre. Jeg sier til Karen: “Nei men hva faen gjorde jeg nå, jeg skulle bare se hva klokka var“. Siri slutter ikke, og jeg fortsetter å stuke med den jækla mobilen. Plutselig hører jeg en mannestemme bak meg: “Jasså så det er du som driver og skrur av musikken min??“. Jeg skjønte først ingenting, også snur jeg meg og ser han som har trent ved siden av meg lenge. Han har seffern i sånn bluetooth-headset, jeg ser ned på mobilen jeg har holdt på å styra med, og så på Karen. Det var ikke mobilen til Karen. Det var hans mobil jeg hadde stått og trykt på med boksehansker, skrudd av og på Siri og skrudd av musikken han hørte på. Altså fy faen noen ganger

Siste innlegg